• Håndtere materialer, verktøy og maskiner

• Arbeide etter gjeldene instruks og manualer

• Vurdere momenter innen HMS i arbeidet

• Kommunisere med pasienter og andre yrkesgrupper om helhetlig forståelse av hjelpemiddelet som fremstilles

• Tenke kreativt og ha god formsans

• Vurdere kvaliteten av eget arbeid

I tillegg til det fagspesifikke skal ortopediteknikeren beherske språk og digitale verktøyer. De hjelpemidlene ortopediteknikeren lager, er individuelt tilpasset og brukes nær kroppen. På grunn av de krav som stilles til hjelpemidlenes funksjon, må ortopediteknikeren kunne mye anatomi, fysiologi og sykdomslære og ha solide kunnskaper i materiallære.

Ortopediteknikeren planlegger, gjennomfører, dokumenterer og vurderer sitt arbeid på et konkurransedyktig nivå, både selvstendig og i samarbeid med andre. Slik leder arbeidet til nytenkning og produktutvikling. Faget vil i enkelte tilfeller kreve sertifisering eller kurs for framstilling av visse typer ortopediske hjelpemidler. Ortopediteknikeren bidrar til en trygg og meningsfylt arbeidsplass for seg selv og sine kolleger, med et høyt faglig kompetansenivå

Ortopediingeniører arbeider ved offentlige og private ortopeditekniske avdelinger. De er også etterspurte til oppdrag i utviklingsland gjennom frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors. I fremtiden kan det bli et større behov for ortopediingeniørens kompetanse i blant annet offentlig administrasjon, funksjonshemmedes organisasjoner og hjelpemiddelsentraler.

Ortopediteknikerfaget er forankret i flere gamle håndverksfag, men er nå et teknisk-medisinsk fag. Faget dekker et behov innen helsetjenesten, hvor målet er å bedre funksjonen og livskvaliteten til personer med tapte/nedsatte funksjonsevner. Med økt levealder og utvikling av livsstilssykdommer vil etterspørselen etter ortopediske hjelpemidler og yrkesgruppen ortopediteknikere vedvare. I motsetning til tidligere, da faget kun var håndverksfag, er det i takt med utviklingen av faget kommet maskiner og utstyr som bidrar til rasjonelle arbeidsmetoder.

Databaserte produksjonsmetoder brukes ved tilvirkning av enkelte hjelpemidler. Faget inneholder en rekke prosesser og metoder som er i kontinuerlig forandring; dette innebærer at ortopediteknikeren deltar i en livslang læringsprosess. Samtidig drar ortopediteknikeren nytte av andres opparbeidede erfaringer og formidler disse videre. Arbeidsplassen er i hovedsak knyttet til ortopeditekniske avdelinger, men kan også være knyttet til habilitering og rehabilitering i sykehus og sykehjem. Det er et bredt internasjonalt samarbeid for å videreutvikle hjelpemidlene.

Ortopediteknikerfaget har likheter med fag som behandler mennesker og deres helsesituasjon, som f.eks. ortopediingeniører, ergoterapeuter, fysioterapeuter, tannteknikere og fotterapeuter.

Fagarbeideren bruker materialer og arbeidsteknikker fra relativt mange yrkesgrupper, som f.eks. skomakere, finmekanikere, verktøy-/instrumentmakere, skreddere, sadelmakere og plastarbeidere.

Faget dekker mange områder, og det er et unikt og særegent fag. Det kombinerer materialsammensetninger med håndverk og individuell tilpasning i nær kontakt med hver enkelt pasient

Utdanningen av ortopediteknikere foregår med basis i den videregående skole, Helse- og sosialfag på trinn 1 (vg1). I trinn 2 (vg2) har fagene fotterapi og ortopediteknikk sin felles opplæringsplattform. I trinn 3 (3. og 4. år) foregår opplæringen i hovedsak ute i bedriftene.

• Videregående trinn 1 (Vg1) 1. år - Helse og Sosialfag

• Videregående trinn 2 (Vg2)
  2. år - Fotterapi og ortopediteknikk

• Opplæring i bedrift
  3. år og 4. år
  Ortopediteknikkfaget